Mynter.net

Pengenes historie

Hva er penger? Å gi en god og fulldekkende definisjon er vanskelig. Penger er nemlig basert på et svært komplekst system, et sårbart systemet som kan kollapse når som helst.

Pengenes historie

Penger er av mange historikere regnet som en av menneskehetens viktigste oppfinnelser.

Spør du et barn eller en lekmann om hva penger er, vil det komme et svar. Det er jo like lett å svare på som å svare på hva en sky er, eller hva et tre er. Forklaringen innebærer kanskje å gi eksempler på penger, eller eksempler på hvordan det brukes.

Problemet er at penger ikke er akkurat det folk tror det er. I bakgrunnen skjuler det seg et system som er ekstremt komplekst. Så vanskelig å forstå at ingen økonomer egentlig har lykkes med å forstå det.

Vi vet alle hva penger er, men samtidig forstår vi det ikke i det hele tatt. Eksempler er lett å komme med, men langt vanskeligere blir det å forklare hvordan det økonomiske systemet fungerer, hva er det som får penger til å fungere?

Hva penger er, og hva penger en gang var

Om du for tusen år siden hadde spurt noen om hva en sky eller et tre er, så hadde du fått omtrent det samme svaret fra barn og lekmenn, i dag som den gang. Hadde du sammenlignet svaret fra vitenskapsmenn i begge tidsperioder, ville nok svaret vært forskjellig, men det de prøvde å beskrive ville vært det samme.

Penger derimot, er noe helt annet:

  • Penger for tusen år siden var noe helt annet enn moderne penger.
  • Selv penger for hundre år siden kan ikke sammenlignes med dagens penger.

Faktisk har det vært så store forandringer i den finansielle verden at penger for bare et tiår siden er betydelig forskjellig fra penger i dag.

Før mynter: Husdyr og annet som betalingsmiddel

Før det eksisterte mynter, brukte man å bytte andre eiendeler når man skulle gjøre en handel.

En byttehandel kunne innebære en sau, en øks, eller kanskje en kone. Dette kunne bli byttet mot andre eiendeler.

Ville du kjøpe en saueflokk for flere tusen år siden?

- En øks og fire koner, takk.

Etter hvert fant man ut at det kunne være greit å få på plass et slags felles økonomisk system. Fra husdyr beveget man seg sakte over til å bruke andre betalingsmidler, ting som var enklere å oppbevare, slik som ris eller skjell.

Gull som betalingsmiddel, deretter gullmynter

Etter en stund fant man ut at edelmetaller som gull eller sølv kunne være et godt egnet felles betalingsmiddel.

Det fungerte greit en stund, men det viste seg raskt at det ikke fungerte så greit likevel:

Renheten og vekten var vanskelig å fastslå på en rask og enkel måte, og i søken etter en mer praktisk løsning fant myndigheter ut at de kunne standardisere gullmynter, og gjør dette til et betalingsmiddel.

Det at man gikk fra å bytte gull direkte mellom to parter, til å være avhengig av myntene utstedt av myndigheter, er et viktig historisk vendepunkt.

Nå gikk man fra et system der man måtte stole på hverandre, til et system der man var mer avhengig av å stole på myndighetene.

Fra verdifulle gullmynter til nesten verdiløse mynter

Fra et historisk perspektiv skulle det ikke ta lang tid fra lansering av gullmynter til at myndighetene innså at det ville være mer gunstig å benytte andre, mindre verdifulle metaller enn gull ved produksjon av mynter.

I praksis var dette et skifte fra å verdsette mynter etter deres vekt, til en verdsetting etter verdi.

Hva var så denne verdien av de nye myntene basert på?

Metallet i myntene hadde svært liten verdi i forhold til den verdien disse nye myntene representerte.

Når myntene i seg selv ikke hadde en spesiell verdi, måtte man rett og slett bare bli enige om hva de skulle være verdt.

Fra fysiske mynter til kreditt

Vi flytter oss videre frem i tiden, til middelalderen, og den finansielle verden skulle aldri bli det samme igjen, da kreditt for første gang ble tatt i bruk.

I stedet for å motta betaling i form av mynter, kunne en kjøper nå handle på kreditt, ved å inngå en kontrakt om å betale tilbake det som ble kjøpt på et fremtidig tidspunkt.

Kontraktene som selgeren mottok kunne igjen bli benyttet av selgeren til å gjøre egne innkjøp. Dette historiske vendepunktet skulle forandre verdenssamfunnet fullstendig. Vi hadde oppfunnet et robust system for å administrere gjeld.

Bankene kommer

Vi beveger oss frem i tid, og de første bankene ser dagens lys. Etter en stund, rundt det 12. århundre finner noen bankmenn ut at de kan selge banknoter.

Banknoter fra pålitelige banker var lett omsettelige, og de kunne byttes inn i gull og sølv som bankene hadde i hvelvene sine.

Det fungerte fint, helt til bankkundene innså at det kunne oppstå panikk. Hva ville skje om alle samtidig skulle be om å utløse sine banknoter?

De første som kom til banken fikk som lovet, banknoter ble byttet inn mot gull og sølv.

Problemet var at det var flere banknoter i sirkulasjon enn hva banken hadde i faktiske verdier av edelmetaller.

Private banker som på egenhånd utstede banknoter ble etter hvert erstattet av nasjonalbanker, sentralbanker.

Disse bankene skulle få enerett på å utstede banknoter, og på den måten ble alt av private valutaer lagt i grus til fordel for myndighetenes egne valuta.

De første pengene som ble utstedt av myndighetenes banker var penger som representerte faktiske verdier, støttet av gull eller sølv. De var altså i teorien penger som kunne bli byttet inn i disse edelmetallene dersom man ønsket det.

Slutten på gullstandarden

Nok et historisk vendepunkt finner sted i 1971.

Hva skjedde dette året?

En kollaps. Nærmere bestemt en kollaps av det som er kjent som det internasjonale pengesystemet Bretton Woods.

De fleste av verdens valutaer ble det året tilgjengelig på det åpne markedet. Aldri mer siden den gang skulle vi se en forbindelse mellom edelmetaller og penger utstedt av myndighetene rundt om i verden.

Om myndighetene mister all tillit, blir penger verdiløse

Verdien på penger var blitt redusert til den tillit man har til myndighetene som utsteder pengene.

Dersom tilliten til myndighetene kollapser, vil hele det økonomiske systemet også kollapse. Det er lett å se svakhetene i dette systemet, og det er nettopp dette som har medført at kryptovaluta har fått så omfattende oppmerksomhet de siste årene.

Her er problemet med dagens penger

Den dagen den vanlige borger ikke lenger stoler på sine myndigheter, kan pengene utstedt av myndighetene være totalt verdiløse. Mange frykter at verdensøkonomien skal gå under, og frykter en fullstendig økonomisk kollaps som vil medføre elendighet for alle med unntak av en liten, mektig elite.

Og løsningen på problemet?

Den har vi ikke, men noen mener at kryptovaluta som bitcoin representerer fremtiden, og kan være redningen.

Med forståelse av pengenes historie, er det ikke vanskelig å forstå at bitcoin og andre desentraliserte digitale valuta til stadighet fortsetter å sette nye prisrekorder.

Slutten på penger

Slutten på penger

Kontanter og fysiske penger fases ut, sentralbankene trykker penger som aldri før, og kryptovaluta blir stadig mer utbredt. Er dette slutten på penger, og kan pengene dine bli verdiløse?