Mynter.net

Papirpenger: Slutten på hundrelappen og alle andre pengesedler

Pengesedlenes æra er snart slutt. De nye pengene er her, og penger vil aldri bli det samme igjen. Har du forberedt din personlige økonomi på det kommende skiftet?

Papirpenger: Slutten på hundrelappen og alle andre pengesedler

Papirpenger er for lengst blitt gammeldags. Selv bankkort og digitale penger i form av statlige valuta som amerikanske dollar eller den europeiske euroen har sett sine bedre dager.

Papirsedler og mynter

En seddel er en type valuta, og brukes ofte som lovlig betalingsmiddel i mange jurisdiksjoner. Sammen med mynter utgjør pengesedler det som har blitt omtalt som kontanter.

Hva er papirsedler laget av?

Det er naturlig å tro at de er laget av papir, og sedler er for det meste laget av papir, men det var før polymervaluta kom på 1980-tallet og som etter det ble brukt over store deler av verden før de digitale pengenes inntog.

Polymervaluta har en betydelig fordel i forhold til sedler laget av papir, både med utgangspunkt i levetiden på pengene, men også i forhold til å forhindrer forfalskning.

Pengenes historie

Pengenes historie går langt tilbake, og du kjenner kanskje til hvordan skjell og gull ble brukt som byttemiddel. La oss gå litt videre og utforske pengenes historie fra da pengesedler ble benyttet for første gang.

Det startet som så mye annet i det gamle Kina, for så lenge siden at landet ikke hadde et navn. Det var et behov for kreditt og for et bytte som var mindre fysisk besværlig enn et stort antall kobbermynter.

Dette behovet var utgangspunktet for innføringen av papirpenger, altså sedler. Det var ikke noe som ble introdusert over natten, men heller en gradvis prosess. Dette begynte under siste del av Tang-dynastiet rundt år 600 til 900, og fortsatte frem til Song som varte til 1279.

Pengesedler er lettere enn mynter

Åpenbart, men ut fra dette kan man forstå hvorfor penger i form av sedler ble mer populært enn å ha med seg mange tunge mynter.

Pengesedler begynte som et middel for kjøpmenn til å bytte tungt mynt for kvitteringer av innskudd utstedt som løpende notater fra grossisters butikker. Disse notatene var gyldige for midlertidig bruk i et lite regionalt territorium. Regjeringen begynte å sirkulere disse pengene blant handelsmenn i sin monopoliserte saltindustri.

Sangregjeringen ga flere butikker rett til å utstede sedler, og i begynnelsen av det 12. århundre tok regjeringen endelig over disse butikkene for å produsere utstedte valutaer. Likevel ble utstedte pengesedler fortsatt bare lokalt og midlertidig gyldige: det var ikke før midten av 1300-tallet at et standard og enhetlig regjeringsemne av papirpenger ble en akseptabel landsomfattende valuta.

Den allerede utbredte metodene for treplateutskrifter var drivkraften for masseproduksjon av papirpenger i førmoderne Kina.

Pengesedler i middelalderen

På omtrent samme tid i den middelalderske islamske verden ble det opprettet en kraftig pengeøkonomi i løpet av det 7.-12. Århundre på grunnlag av det økende nivået av sirkulasjon av en stabil, høyverdig valuta.

Innovasjoner introdusert av muslimske økonomer, handelsmenn og selgere inkluderer den tidligste bruken av kreditt,.jekker, pengesedler,.parekontoer, transaksjonsregnskap, utlån, tillit, valutakurser, overføring av kreditt og gjeld,.gbankinstitusjoner for lån og innskudd.

Pengesedlenes inntog i Europa

I Europa ble papirpenger først innført permanent i Sverige i 1661. Dette kan ha mange årsaker, men Sverige er og var rik på kobber, og hadde på den tiden eksepsjonelt lav verdsettelse av store mynter, som ofte kunne veie flere kilo.

Fordelene ved papirvaluta

Fordelene ved papirvaluta var mange, og grunnen til at de ble så populære:

Pengesedler reduserte behovet for å transportere gull og sølv, som var risikabelt; det lettet lån av gull eller sølv av interesse, siden den underliggende verdien aldri forlot utlånerens besittelse til noen andre løste inn notatet; og det tillot en oppdeling av valuta i kreditt og spesie-støttede skjemaer.

Det gjorde det også mulig å selge aksjer i aksjeselskaper, og innløsning av disse aksjene i papir.

Ulemper med papirpenger

Men med fordeler kommer ofte ulemper, og det var også ulemper når det gjelder papirvaluta.

Pengesedler har ikke har noen egenverdi, og dette er svært viktig å forstå. En seddel er ikke verdt noe som helst i seg selv. Ingenting kan stoppe utstedende myndigheter fra å trykke flere penger, og myndighetene kan trykke flere penger enn hva pengenes underliggende verdier er basert på.

Økes pengemengden, så økes også inflasjonstrykket. Dette er ekstremt viktig å forstå. Dette ble først observert av den kjente filosofen David Hume. Hva skjer da? Da får vi en inflasjonsboble, og alle bobler vil til slutt kollapse. Dersom folk begynner å kreve inn den underliggende verdien i sine penger, vil de til slutt oppdage at det er mer penger i omløå enn de underliggende verdiene de er basert på. Det er ikke bra for den som eier penger.

Trykking av papirpenger har opp gjennom historien også vært knyttet til kriger og finansiering av kriger, og derfor betraktet som sentralt i å opprettholde en nasjons militære kapasitet.

Tidligere var pengesedler og mynter så vel som sølv og gull ansett som lovlige betalingsmiddel, og dermed også akseptert av regjeringen for betaling av skatt.

Imidlertid ble det en ustabilitet i forholdet mellom de to i løpet av det 19. århundre, med både økning i tilførsel av metaller og også i handel.

Penger ble etter hvert et viktig politikkinstrument, og ble brukt for å betale militære utgifter.

Verdiløse penger

Innen 1900 benyttet de fleste industriland en eller annen form for gullstandard, der penger ble støttet i gull som det underliggende.

Private banker og regjeringer over hele verden fulgte Greshams lov, som sier at man skal beholde det fysiske gull og sølv de mottok, men betale ut i pengesedler eller mynt. Dette skjedde sporadisk, og vanligvis i krigstid eller ved økonomiske kriser, som den som begynte på 1920-tallet.

Gullstandarden var det som skapte tillit til penger før i tiden, men denne opphørte på 60-tallet og begynnelsen på 70-tallet. USA var det siste landet til å gå bort fra gullstandarden, og i 1971 var det også slutt på gull-støttede penger også der.

Ingen land siden har et håndhevbart gullstandard eller sølvstandard valuta system.

Før kunne du bytte inn pengene i noe underliggende verdi, som gull eller sølv. Dine sedler kunne altså tas med til banken, og du ville få betalt i gull.

Naturligvis kunne man også etter gullstandarden kjøpe ting for penger, inkludert gull og sølv, men pengene i seg selv var ikke direkte knyttet opp mot en underliggende verdi. Myndighetene kunne fritt trykke penger, uten at det var basert på for eksempel innlevering av gull eller sølv.

Etter gullstandarden var det kun folks tillit til pengene som var av betydning i forhold til pengenes verdi. Dersom folk mister tilliten til myndighetene, og myndighetene trykker mange nye penger, vil pengene kunne bli helt verdiløse.

Fra 2009 og til 2017 begynte et skifte i folks forståelse av penger. Folk har innsett at penger kanskje ikke har en verdi man skal være for trygg på. Penger kan bli helt verdiløse, og mange søker en trygg havn andre steder. Verdien på kryptovaluta har eksplodert i takt med den allmenne forståelsen av ulempene med myndighetenes penger.

Penger har verdi så lenge de som benytter pengene har tillit til at pengeenhetene i seg selv har en verdi, men det er ikke noe man skal ta for gitt.

Dine penger kan bli helt verdiløse, og historien har vist mange ganger at dette kan skje i under svært varierte omstendigheter. Poenget er at man ikke skal være for trygg på at pengene står plassert trygt i banken, selv ikke i det som kan se ut som gode tider, og uavhengig av innskuddsrente.

Penger er i utgangspunktet verdiløse, men det er tilliten i folket som opprettholder verdien. Den dagen folket mister tillit til penger, mister pengene sin verdi.

Folkets tillit er pengenes underliggende verdi

Penger som har en underliggende verdi har ikke dette problemet. Kryptovaluta er også en form for penger som er basert på tillit. Det er derfor ikke helt riktig å si at penger ikke har verdi, selv om det ikke finnes noe underliggende som støtter pengene. Etter gullstandarden har det vært tillit som har vært den underliggende verdien.

Dersom man ikke er komfortabel med å satse hele formuen på folkets tillit, finnes det andre alternativer.

Verdipapirer som aksjer og råvarederivater har en fysisk underliggende verdi. I forhold til aksjer er det for eksempel aksjeselskapets evne til å produsere og dermed opprettholde verdien eller skape merverdi for aksjonærene som er av betydning. Råvarederivater kan for eksempel være kontrakter som gir deg retten til å kjøpe, selge eller motta råvarer på et senere tidspunkt.

Som du ser kan det være problematisk å kun eie penger, enten man plassere hele formuen i banken eller oppbevart som kontanter hjemme. Det er derfor viktig å gjøre seg kjent med hvilke alternativer man har.

Dette nettstedet viser noen muligheter for deg som ønsker å spre risikoen ved å plassere noen av dine eiendeler i andre verdier enn bare i penger.

Hva er valuta?

Hva er valuta?

Valuta er et ord som refererer til penger i hvilken som helst form. Penger igjen kan defineres som et byttemiddel som er i sirkulasjon.